Gaza er en test på våre verdier

Den israelske forsvarsministeren truer sivilbefolkningen i Gaza med fullstendig ødeleggelse.

19. mars kom den Israels forsvarsminister, Israel Katz, med «en siste advarsel til innbyggerne i Gaza» i en videouttalelse publisert på Twitter. Der gir han hele befolkningen på Gazastripen et ultimatum: Å «følge rådet fra USAs president» om å returnere alle gislene og fjerne Hamas (et krav som er umulig å innfri) og å «reise til andre steder i verden». Gjør de ikke det, vil Israel ødelegge dem fullstendig.

Her er det ikke noe rom for tolkning. Forsvarsministeren er klinkende klar i sin tale: sivilbefolkningen har valget mellom å forlate Gazastripen eller å bli fullstendig ødelagt. Tvangsfordrivelse eller folkemord.

Katz kunngjorde også at det israelske militærets bombeangrep på Gaza dagen før, der 436 mennesker ble massakrert mens de lå og sov i sine telt og i ruinene av det som en gang var deres hjem, bare er begynnelsen. De neste angrepene vil bli “betydelig verre”, og “dere (innbyggerne i Gaza) vil betale prisen”.

Så normalisert har Israels overgrep mot palestinerne blitt at landets forsvarsminister kan oppfordre til folkemord i full offentlighet, kringkastet for en hel verden. For å nå ut til et internasjonalt publikum, har Katz oversatt sin tale til engelsk.

Den norske regjeringen har møtt den israelske forsvarsministerens oppfordringer til tvangsfordrivelse og folkemord med rungende taushet.

Israel har brutt våpenhvilen og startet en ny bakkeinvasjon. Grensen har blitt stengt av for nødhjelp og strøm til vannrensningsanlegg og sykehus kuttet. Igjen bruker de sult og tørst som våpen mot en forsvarsløs og innesperret befolkning. Men hundene i Gaza sulter ikke. De spiser seg feite på likene som ligger strødd blant ruinene.

Folkemordet fortsetter, med Donald Trumps velsignelse og medvirkning. Den amerikanske presidenten deltar aktivt gjennom å sende massive ladinger med 900 kilos-bomber til Israel. Han står klar til å ta over og eie Gazastripen og gjøre den til en riviera for de rike.

Da Trump kunngjorde sin groteske plan for Gaza i februar, kom det heller ingen fordømmelser fra den norske regjeringen. Istedenfor å si at den amerikanske presidenten offentlig oppfordrer til tvangsfordrivelse av en okkupert befolkning, som er en forbrytelse mot menneskeheten, valgte utenriksmministeren Espen Barth Eide å bagatellisere og tone det hele ned.

Cecilie Hellestveit, medlem av Oljefondets etikkråd og en av de som oftest blir invitert av media til å analysere «den israelsk-palestinske konflikten» for oss, er på sin side usikker på om det å tvangsfordrive en okkupert befolkning i det hele tatt er brudd på folkeretten og menneskerettighetene. I følge hennes kreative og selektive tolkning av internasjonal humanitærrett kan Trumps erobringsplaner være lovlige.

Gaza er en test på våre verdier. På hvor dypt de sitter, prinsippene om at alle mennesker er like mye verdt og at loven skal gjelde likt for alle, uavhengig om forbryterne er allierte, venner eller fiender.

Regjeringen har det siste året presentert et bilde av seg selv i nasjonale og internasjonale medier som prinsippfaste forsvarere av folkeretten. De skryter av at de har stemt for våpenhvile i FN, anerkjent Palestina og støttet UNRWA. At de har gjort det, er bra. Men problemet er at de ikke gjør noe for bidra til å stoppe folkemordet.

Både regjeringens og stortingsflertallets respons på Gaza samsvarer på ingen måte med folkemordets akutte og uhyrlige virkelighet. Gang på gang har de stemt ned hvert eneste forslag om sanksjoner, deinvestering, boikott og våpenembargo mot Israel. Gang på gang har de nektet å gjøre noe som helst som kan gi økonomiske og materielle konsekvenser for den israelske staten, som å trekke Oljefondets investeringer ut av okkupasjonen og folkemordet og å hindre at norske våpen og våpendeler sendes til Israel via tredjeland.

Oljefondet er Europas største investor i selskaper som er involvert i Israels okkupasjon. I tillegg investerer fondet i flere av våpenselskapene som er hovedleverandører av våpnene Israel bruker til å massakrere befolkningen i Gaza, og som er svartelistet av FN. Men hver gang forslaget om deinvestering kommer opp, peker regjeringen på Oljefondet som peker på Etikkrådet som peker på regjeringen, i en ansvarsfraskrivelsens uendelige pekelek.

Da Russland invaderte Ukraina, tok det bare fire dager før regjeringen instruerte Oljefondet til å selge seg ut av landet. De handlet raskt og resolutt. Nå har det gått snart halvannet år uten at regjeringen har bedt fondet om å gjøre det samme med sine investeringer i Israel. Hvorfor er de ikke villige til å handle like raskt og resolutt når allierte og vennestater bryter folkeretten og menneskerettighetene som når fiendestater gjør det?

Norge er blant de landene som har solgt deler til Israels F-35-krigsfly. Dette er flyene som det israelske militæret bruker til å bombe skoler, sykehus og familier i telt og til å legge hele Gazastripen i ruiner. 16. mars sa FNs spesialrapportør, Francesca Albanese til frifagbevegelse.no at alle land som leverer deler til F-35-krigsflyene kan være delaktige i israelske krigsforbrytelser i Gaza, og at «Norge og andre land skal verken direkte eller indirekte overføre våpen til Israel, inkludert deler til F-35-jagerflyprogrammet». Men Utenriksdepartementet ignorerer FN-ekspertens uttaleser og fraskriver seg ethvert ansvar.

Stadig flere FN-komiteer og FN-eksperter, verdens mest anerkjente menneskerettighetsorganisasjon, Amnesty International, og en lang rekke ledende folkemordforskere har konkludert med at Israel begår folkemord. Regjeringen og stortingspolitikerne er fullt klar over at de er både moralsk og juridisk forpliktet til å gjøre alt i sin makt til å forhindre og stoppe folkemord. Likevel har de valgt å ikke gjøre det.

Det er som om det er alt om å gjøre å ikke ta moralsk stilling til den israelske okkupasjonsmaktens overgrep mot befolkningen de okkuperer. Regjeringen etterstreber å innta det de kaller en «balansert tilnærming» til «partene i konflikten». De vil være nøytrale, ikke ta side med en av partene, men holde med både overgriper og offer. Derfor har de også gjentatte ganger stemt ned forslag om at Norge skal slutte seg til Sør-Afrikas folkemordanklage mot Israel i Den internasjonale domstolen (ICJ) – til tross for at en rekke andre land, inkludert Spania og Irland forlengst har gjort det.

Men det er ikke mulig å stille seg nøytral til folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Å forholde seg nøytral til en situasjon hvor det er en ekstremt assymetrisk relasjon mellom partene er i praksis å ta parti med overgriperen.

Det holder ikke å støtte folkeretten, menneskerettighetene og menneskeverdet bare når det er godvær, når det er enkelt. Om politikerne ikke kan stå opp for disse verdiene i ord så vel som i handling også når det koster noe og når de kan risikere noe, er de prinsippløse og hykleriske.